MIRAKLER KAN SKJE NÅR VI MINST VENTER DET

2. Mai 2022

Søndag denne uka fikk jeg plutselig inspirasjon og energi til å gjøre noe jeg har utsatt i flere år, - nemlig å rydde garasjen.

Esker som bare har blitt plassert der inne i påvente av å bli gått igjennom. Esker som var så tunge at de mellomlandet der før de kom videre. Gamle skap, krukker og kar som var kjekt å ha, kanskje jeg får brukt for dem en dag. Du kjenner kanskje igjen tanken.

I hvertfall så fikk jeg et av de «innfallene» at nå var tiden inne til å rydde, sortere og kaste så mye som mulig.

Og da jeg først har bestemt meg, så setter jeg i gang.

Det var ikke en «må jobb» fra utsiden, men en mer nå er jeg klar og «har lyst jobb» fra innsiden. Og det er stor forskjell på de to energiene. Da jeg gjør noe fordi jeg er klar og har lyst, så er det en helt annen enkelhet og letthet i det, enn hvis det hadde vært noe jeg måtte gjøre. (ytrestyring)

Jeg holdt på i time etter time og hver krik og krok ble ryddet, støvsuget, sortert og kastet. Innerst i garasjen fant jeg gamle ting jeg ikke engang visste lå der. Uten å måtte bli sentimental eller måtte stoppe opp og vurdere alt, så gikk ting unna ganske raskt.

Gamle bøker fra jeg gikk på førskolelærer utdannelsen i 1993-1995 hadde ligget i esker og var ikke åpnet de siste 15+ årene. Det samme med bøkene fra spesialpedagog studiet (1999-2000), som jeg ikke åpnet siden jeg sluttet mitt «tidligere liv» som støttepedagog i barnehage. Det føltes som om dette var fra «et tidligere liv, i dette livet». (Litt merkelig følelse)

Da kvelden kom var 6-8 store sekker fylt med krukker og kar, bøker og gamle leker. Noe skulle videre og noe skulle kastes. Det føltes som en lettelse å ha fått unna så mye på en dag.

Fornøyd tok jeg kvelden, litt stiv og støl etter 6 timer i garasjen, men veldig fornøyd over egen innsats da jeg krøyp til køys.

Dagen etter våknet jeg med en sterk følelse av at jeg måtte tilbake og sjekke en av sekkene, det var som om «noe» ropte på min oppmerksomhet – som jeg måtte sjekke før mannen min skulle kjøre sekkene av gårde på fyllingen.

Denne følelsen av «noe som skrek på meg» fortsatte utover dagen, og på ettermiddagen gikk jeg ut i garasjen og intuitivt gikk jeg bort til en av sekkene -  tok ut en mappe og noen løse papirer. Da jeg skulle bla igjennom de løse papirene stakk ett ark ut.

Jeg tok frem arket og tittet på det – og kjente jeg fikk frysninger gjennom hele kroppen.

Det var en ukeplan fra september 1999. Der stod det oppført alt jeg skulle igjennom på spesialpedagogstudiet, bøker jeg skulle lese – og midt på arket stod det
14. september – dagen da pappa døde.

Jeg ble stående med arket i hånden med frysninger igjennom hele kroppen – og jeg visste med hver eneste celle i hele kroppen at det var dette arket som hadde skreket på meg. Dette skulle ikke kastes.

Hvordan jeg intuitivt greide å finne dette arket midt inni akkurat den sekken, er for meg et mysterium og jeg vet jeg må ha blitt guidet av noe større enn meg selv.

Det føltes som om jeg hadde fått en stor gave – en gave fra andre siden – en gave med påminnelse om at DU ER ALDRI ALENE – vi er med deg, og hjelper deg.

Etter denne hendelsen føltes det som om hele energien i kroppen ble lettere – det føltes som om noe ble transformert på innsiden, noe som hadde åpnet seg opp – noe jeg ikke ennå greier helt å sette ord på, men som jeg er utrolig takknemlig for. Det er en følelse av en ny start – en utvidelse til noe nytt.

Mirakler skjer på de merkeligste måter og denne dagen var virkelig et slik mirakel for meg.  

Og jeg fikk en følelse av at denne historien skulle deles med flere, for at du også skal bli påminnet om at du ikke er alene, og at du også har hjelp med deg. Kanskje er dette ekstra viktig påminnelse i den verden og de store skiftene vi står i på jorda akkurat nå.

Når vi følger inspirasjonens stemme – og lytter og tar action så er det utrolig hvor vi kan bli guidet og hva som kan folde seg ut for oss. Dette har jeg opplevd igjen og igjen flere ganger før.

Og ikke minst hvordan Mirakler kan skje når vi minst venter det. <3

Hjerte hilsen fra
Hilde

«Remember who you are – and why you are here.”
In To The Flow